Vår historie

Det var fotballen som satte Grue IL på norgeskartet. Da klubben markerte seg mot de store på 1970-tallet, ble for alvor klubben kjent i Norge, og mange fra andre kanter av landet forbandt Grue med fotball. Men fotballen i Grue har en lang og ærerik historie, og har vært en hjørnesten i idrettslaget gjennom alle
tider.

Det er ikke lett å gi en oversikt over den tidlige historien. Det finnes nemlig ingen skriftlige protokoller og beretninger fra tiden før 1940. Det som er samlet her er derfor basert på 75-årsberetningen der det ble gjort intervjuer med gamle fotballvenner, lydbåndopptak og utklipp fra lokalavisene.

Første kamp i 1911

Det første idrettslaget i Grue, Urædd, som ble stiftet i 1906, drev ikke noe
særlig med fotball. Men det ble lekt med ballen på forskjellige gressletter og
åpne plasser i Grue, og det fortelles at den første fotballkampen i Grue ble spilt på Prestteppa i 1911. Motstander var Hof, og gjestene vant 3-1. Organisert fotball i bygda ble det først i 1917. Da ble Kirkenær Fotballag stiftet. Draktene var blågrå med K. F. L i store bokstaver på brystet. Buksene var blå.

Allerede ganske tidlig hevdet Kirkenær Fotballag seg godt lokalt, og knivet med Kongsvinger, Skotterud og Magnor om hegemoniet i kretsen. Det sies at det var en kraftfull og hard fotball som ble spilt på denne tiden, og spillesystemet 3-2-5, altså fem mann i angrep, borget for offensiv fotball. Både treninger og kamper foregikk på skolebanen ved gamle Furulund, der Grue rådhus ligger i dag. Det blir sagt at det ofte var 3-400 tilskuere til stede på hjemmekampene på denne tiden.

Fedre til den moderne fotballen i Grue var Johan Gardsmoen og gartneren på
Grøset, Werner Pedersen. Sistnevnte kom fra Horten, der Ørn allerede hadde markert seg som et av landets beste lag. Reisene foregikk stort sett med tog, men på “kortere” turer til Hof, Flisa og Kongsvinger ble syklene tatt i bruk.

Godt 50-tallslag

Det var nå stor optimisme i laget. I tillegg til den garvede stammen var rekrutteringen uvanlig god, og de mange spillerne på vei inn skulle utgjøre stammen i Grue-laget utover hele 1950-tallet. Spillere som blir nevnt i denne tiden er Magne Tomterstad, Ola Moe, Bjarne og Hans Hordvik, Otto og Harry Jensen, Asbjørn Aker, Adolf Bauer, Per Hveberg, Rolf Skyrud, Arne
Bråten og Odd Hagen. En annen som debuterte på denne tiden var Svein Solbakken (1956), en spiller som fortsatt står med flest A-kamper for Grue.

Det var massevis av fotballforståelse og teknikk i disse fotballbeina, og kombinert med det gode kameratskapet ble Grue en fryktet motstander over hele Østlandet. Grues dominans ble gjenspeilet på Glåmdals kretslag, der brorparten av spillerne var Grue-spillere. En viktig brikke i administrasjonen på denne tiden var Thorbjørn Raaberget, som senere også var leder i fotballkretsen i en årrekke.

Oppsvinget på 60-tallet

Sesongene 1967 og 1968 gikk på det jevne uten de helt store sportslige prestasjonene, og det var først i 1969, da Arne “Bror” Bergersen ble ny trener og spiller at laget igjen vokste. Bergersen kom fra Frigg, og hadde blant annet spilt på det som den gang het “Presselandslaget”. I 1969 havnet laget likt med Ready, men Oslo-klubben gikk opp med fire mål bedre målforskjell.

Bergersens inntreden gjorde at både intensiteten på treningene og konsentrasjonen i kampene økte. Det første av en serie storkamper på Gressbanen ble spilt dette året. 2 500 tilskuere så at  toppserielaget Skeid fra Oslo måtte ha ekstraomganger for å gå videre i cupen. Året etter var det duket for ny publikumsrekord. Etter 5-1 mot Frigg Oslo i første cuprunde og 4-1 over Brumunddal i andre runde ventet Ham-Kam i 3. runde.

Over 4 000 tilskuere
kranset banen på spede tribuner, traktorhengere og lastebiler. Etter en knallhard kamp vant Hamar-laget – etter ekstraomganger.

Grue-æraen starter

I 1971 ble Ragnar Larsen, tidligere landslagstrener og proffspiller, engasjert
som trener. Dette året skulle da også bringe Grue til 3. divisjon for første gang. Etter at serien ble vunnet lett, ventet Abildsø, Redalen og Sel i kvalifiseringen. Det ble seirer mot de to førstnevnte, og 3-400 gruesokninger tok turen til Redalen for å se opprykkskampen. For seieren der medførte at opprykket var sikret uten den siste kampen mot Sel. Den ble heller ikke spilt.

Grues enkelte sterke kamper var en sak, men nå ble det knyttet en del spenning til om laget klarte å hevde seg i en høyere serie over tid. Det viste seg at det ikke var noe å frykte, for i 1972 holdt laget stand med blant annet 4-0 seier borte på Åråsen mot Lillestrøm. Det svingte, men laget havnet på 3. plass på tabellen i debutsesongen i 3. divisjon.

Foruten spillere som tidligere er nevnt, besto laget av spillere som Tore Kordahl, Tore Stampen, Arne Stenberg, Bjørn Nøsterud, Dag Haugen, Per Moe, Harald Gjedtjernet (ble i 1974 cupmester for Skeid) og keeperne Arnfinn Branes og Erling Fossum

4. runde i cupen

I 1972 gjorde også Grue sin beste cupprestasjon noensinne. Raumnes og
Årnes (3-1) og Stabæk (1-0) ble slått i de to første rundene, og i tredje runde ventet Lyn Oslo på Gressbanen. 4 000 tilskuere så at Grue vant 3-1 og sendte sjokkbølger ut i det norske fotballriket. Som første lag fra Glåmdal spilte Grue 4.rundecamp i cupen. Toppserielaget Strømsgodset (cupvinnere 1969,
1970 og 1973) ventet på Marienlyst i Drammen. Nesten 10 000 tilskuere så
en meget spennende og fartsfylt kamp som drammenserne til slutt vant 3-1,
men det sto 1-1 ved pause. Laget høstet mye ros for innsatsen, deriblant fra
den legendariske radiokommentatoren Bjørge Lillelien. Ellers vanket det
også en del oppstuss i nasjonale medier etter en tippekamp midt på sommeren. Grue banket Østsiden fra Fredrikstad, som lå i divisjonen over, 9-1 på Gressbanen. På tross av et par nye spillere fra Kongsvinger ble 1973-sesongen en nedtur. Laget slet med å holde plassen, men i cupen gjorde Grue nok en fin figur.

Laget røk til slutt ut i 3. runde etter omkamp mot Fredrikstad (3-3 på Gressbanen). I omkampen i Fredrikstad sto det 1-1 ved ordinær tid, men de rødhvite fra plankebyen avgjorde med 4-1 i ekstraomgangene.
Tirsdag 15. mai 1973 er også en merkedag i Grue-fotballens historie. For første gang gjestet et engelsk profflag distriktet. Grue ledet 1-0 mot Oxford ved pause, men de engelske proffene ble for sterke i andre omgang og vant til slutt 4-1. 

Også 1974-sesongen ble vanskelig. Mange av støttespillerne forsvant (Tore
Kordal til Lyn, han fikk senere gullklokka for 25 landskamper, Harald Gjedtjernet til Skeid og Tore Stampen til Ham-Kam). Men plassen ble beholdt, og med en ny mann, Rolf Svesengen, i ledelsen ble 1975-sesongen forberedt. Svesengen satt i styre og stell i Grue-fotballen fra 1974 til 1988. Da valgte han fotballkretsen, og han har siden vært leder for Hedmark og senere Indre Østland Fotballkrets helt fram til 2006, da han gikk av med pensjon etter mange års innsats.

Opprykksjubel

1975-sesongen er helt spesiell for fotballen i Grue. Da rykket laget som første lag fra Glåmdal opp i det nest øverste selskap i landet og nye Grue stadion ble innviet. Nevnte Stampen og Gjedtjernet vendte tilbake til klubben, og etter et par sesonger i Vålerenga valgte også Even Pellerud å spille for Grue i 1975. Midtstopperen Ole Petter Gundersen var en annen spiller som markerte seg på laget.

Grue kjempet med arvefienden Kongsvinger gjennom hele sesongen, og
avgjørelsen kom ikke før i siste seriekamp. Grue reiste til Nadderud for å
møte Stabæk, Kongsvinger til Jessheim for å møte Ullensaker/Kisa. Grue
rykket opp med uavgjort, men med nesten 1000 innbitte gruepatrioter på tribunen vant Grue 2-1 denne høstdagen 1975. 

Med motstandere som Vålerenga, Lyn, Skeid, Frigg og Steinkjer måtte den
første sesongen i 2. divisjon forberedes godt. Og det så ut som klubben hadde gjort det til gagns. Nye spillere var Fred Sletten og Roy Kvernmo, samt en kraftig og lovende keeper, Arne Gjermshus, som også ble tatt ut på juniorlandslaget.

Femteplass i 2. divisjon

De tre første kampene ble vunnet, og laget toppet tabellen! Det skapte lovord
i den nasjonale pressen og hysteriske fotballtilstander i den vesle bygda vår.
Det ble lagt såpass merke til at Sportsrevyen tok turen til Grue stadion litt utpå våren for å studere dette fenomenet nærmere. Den kampen, mot Lyn, endte dessverre målløs. Laget varierte litt i  prestasjonene utover året, men endte til slutt på femte plass – den beste serieprestasjonen i Grues lange fotballhistorie.

Med stort sett samme mannskap så man fram til 1977-sesongen. Knut
Amundsen fra Hamar ble engasjert som trener, men det gikk ikke slik spillere ledere og publikum hadde håpet på. Laget avsluttet sesongen med 0-9 hjemme mot Steinkjer, og laget var tilbake i 3. divisjon i 1978. 77-sesongen bød imidlertid ikke bare på elendighet. Dette året ble det spilt ungdomslandskamp på Grue stadion (Finland), og på ny gjestet et engelsk profflag Grue. Wolverhampton vant 6-0 på stadion.

Mange spillere forlot klubben etter nedrykket, men med et godt juniorlag som hevdet seg bra i NM, ble et nytt lag bygd opp. Spillere på dette laget skulle markere seg i flere år etterpå, og vi nevner Bjørn Erik Ottesen, Erik Holter,
Bjørn Vidar Sletten, Steinar Hytjanstorp, Trond Einarsrud og Åge Steen. Åge
Steen spilte senere aktivt i Kongsvinger i toppserien, og har deretter markert seg som trener. Han ledet damelandslaget i 57 kamper fram til 2005.
Laget klarte seg med et nødskrik. I den siste kampen i Halden mot Kvik/Halden som med seier ville rykke opp, overrasket Grue med 4-1
seier. Haldenserne måtte kutte ut den planlagte opprykksfesten og Grue berget plassen. 

I 1979 havnet laget midt på tabellen, og i 1980 ble plassen berget med et nødskrik etter en Gruescoring like før slutt. 1981-sesongen ble god.
Nye spillere på laget i denne perioden var blant andre Kjetil Sagen, Morten Holt, Truls Holter, Lars Hansen Møllerud, Odd Beck og keeperen
Harald Woll. Også unggutten Geir Botilsrud markerte seg. Det unge og forholdsvis urutinerte laget kjempet i toppen mot blant annet Strømmen hele året, men allerede året etter kom nedturen. Laget endte på 10. plass i 3. divisjon, og måtte igjen ta steget ned i 3. divisjon.

Unggutter på vei

1984-sesongen ble en lang parademarsj for klubben. På 22 kamper sanket
laget hele 37 poeng og avga ikke poeng på hjemmebane i løpet av sesongen. 

En generasjon unggutter var på vei inn i Grue-stallen. Kent Bergersen og
Ståle Solbakken skulle senere markere seg både nasjonalt og internasjonalt,
men debuterte for Grue dette året. Kent spilte i Grue 1983, 1984 og 1985 før
han gikk til Drøbak/Frogn, og senere til norske toppklubber (Lyn, Vålerenga,
Rosenborg, Strømsgodset, Moss, Fredrikstad) og proffkarriere i utlandet
(Raith Rovers i Skottland, Panionios i Hellas, Stockport i England). De siste
årene har Kent trent Drøbak/Frogn, men før 2006-sesongen ble han ansatt
som hovedtrener for Bodø/Glimt.
Ståle Solbakken spilte fem sesonger i Grue, fra 1984 til og med 1988. Da
fortsatte han karrieren i Ham-Kam, senere Lillestrøm (1994) og også utenlandske proffklubber (Wimbledon, Aalborg og FC København). Solbakken
spilte til sammen med 57 ganger for det norske landslaget (ni mål). De siste
årene har han trent Ham-Kam og han var også assistent for landslagstrener
Nils Johan Semb. I jubileumssesongen til Grue IL i 2006 trener han FC
København.
Samtidig debuterte Johnny Lysgård, som også skulle holde det gående i en
årrekke, og som sammen med Svein Solbakken er den med flest A-kamper for Grue. Andre spillere som debuterte på midten og siste halvdel på 80-tallet
er Bjørn Petter Ingebretsen, Jon Wardeberg, Bjarne Evensen, Jon Arild
Bråten, Oddvar Andersen, Trond Liheim, Geir Nordbeck, Harald Skauen, Jan
Erik Steen, Pål Lukashaugen, Halvor Haug, Jo Inge Kordahl, Arnfinn
Trosterud, Odd Arne Johansen og Lars Lukashaugen.

Opp og ned

Før 1985-sesongen ble Svein Solbakken og Åge Steen engasjert som trenere. Samtidig kom det mange nye spillere til Grue, som møtte sesongen med optimisme etter mange sterke treningskamper. Men det ble mye stang ut
denne sesongen, og det endte med et nytt nedrykk. I årene etterpå markerte
laget seg i 4. divisjon (dagens 3. divisjon) på Østlandet, og var nær opprykk
både i 1987 (3. plass, 44 poeng på 22 kamper) og i 1988 (2. plass, 41 poeng
på 22 kamper). 3-poengsystemet ble for øvrig innført fra 1987. I 1989 møtte fikk hele 53 poeng på de 22 kampene, og opprykket var sikret i god tid.
Samme år ble for øvrig seriesystemet omgjort. 4. divisjon ble til 3. divisjon
o.s.v.

Fremgangen fortsatte i 1992, og laget hadde faktisk ny opprykkssjanse før
den siste og avgjørende kampen mot Lørenskog. Det glapp imidlertid på målstreken. Blant spillerne på laget i tillegg til noen av de tidligere nevnte var
Rune Skasberg, Espen Skarateppen, Ove Søgård, Rune Sand, Knut Atle
Olsen, Erik Noppi, Bjørn Melland Karlsen, Ronny Hellerud, Egil Bye Moe,
Vegard Bye Moe, Simen Aasvestad, Trond Sagerud, Espen Skarateppen,
Terje Lilleåsen, Tor Ole Skullerud og Roar Stenbekken. 

I 1994 var det på nytt klart for nedrykk etter en svært så skuffende sesong
(bare 13 poeng på 22 kamper), men i årene etter hevdet laget seg hvert år i
toppen av sin 3. divisjonsavdeling. I 1996 endte tre lag likt på 54 poeng, men
Grue hadde dessverre dårligst målforskjell. Fra 1997 til 2005 holdt laget til i
3. divisjon – med litt varierende resultater og med 1998 (3. plass) og 2001-
sesongen (4. plass) som de beste, men i 2005 raknet det litt. Laget tapte
enkelte kamper med store sifre, og måtte for første gang på 40 år ta steget
ned til femte nivå. De siste årene har spillere som Christian Gjedtjernet og
Bjørnar Melsaas markert seg på laget.

En rekke Grue-dommere har også markert seg opp gjennom årene. Tom
Harald Hagen er en av dem som virkelig har bemerket seg de siste årene –
med mange oppdrag i landets øverste divisjoner.

NM-finale for oldboys i 1997

I 1997 nådde Grues oldboyslag finalen i NM. Med spillere som hadde markert seg på spesielt på 70- og 80-tallet overrasket lagt utover i rundene i den
såkalte Norgescupen, der blant andre Fredrikstad (med blant andre Per Egil
Ahlsen) ble slått 3-0 på Fredrikstad stadion en sen onsdagskveld i åttendedelsfinalen.
I semifinalen ventet Orre ved Bryne på Jæren, en kamp som til slutt ble
avgjort på straffesparkkonkurranse til Grues fordel. I finalen på Grue stadion
ventet Skeid fra Oslo en mørk oktoberkveld, men mange tok turen for å se
finalen. Skeid vant til slutt 2-1.

Damelaget

Det første damelaget i Grue ble startet i 1976. Med blant andre Anne Lise
Gundersen som en ledende skikkelse på laget hevdet laget seg godt lokalt. I
1977 hadde laget spillere som Tone Skulstad, Astrid Mågerud, Gunn Inger
Aasen, Anne Johnsen, Aase Nesholen, Sinikka Langeland, Elisabeth
Skulstad, Eldbjørg Berg, Anne Beate Mella, Eva Sæthern, Lisbeth Buserud,
Inger Lise Solvang, Hanne Stangnæs, Rigmor Berger, Anne Marit Nesholen
og nevnte Anne Lise Gundersen. I 1978 kom også Mai Britt Estensmo, Anne
Tvengsberg, Vigdis Sæthern, Anne Johanne Gustavsen og Bergljot Woll til.
Men allerede i 1980 hadde man problemer med å stille lag, og en del av spillerne forlot Grue til fordel for Brandval. I 1982 ble det igjen startet et pikelag i Grue, et lag som etter hvert ble kretsmestere. Pikelaget som ble kretsmestere besto av Aina Nordli, Bente Meldahl, Inger Frette, Karianne Holgersmoen, Eli Frysjøenden, Anne Sorknes, Bente Andersen, Hilde Holter, Ann Kristin Larsen, Kjersti Sandberg, Anne Ragnhild Rønåsen, Marit Korsmo,
Hilde Korsmo, Britt Meldahl og Nina Hansen Møllerud. Ivar og Anne Lise
Gundersen var henholdsvis trener og oppmann for laget.

Året etter stilte Grue igjen et damelag. En markant spiller på denne tiden var
Marit Korsmo, som scoret hele 47 mål i 1983. I 1984 spilte også småpikene
seg gjennom hele sesongen uten tap og ble kretsmestere. 

I 1985 spilte damelaget i det som den gang var 3. divisjon, men for få spillere førte til at man måtte trekke laget før 1986-sesongen. I 1987 stilte klubben igjen pikelag, et lag som blant annet vant Otta Cup. Bortsett fra 1988-
sesongen gikk det flere år uten damelag i Grue. Mange av dem som naturlig
soknet til Grue spilte i en periode på Grinder, der damefotballen sto sterkt på
begynnelsen av 90-tallet. I 1998 var det igjen et damelag i Grue, og siden har
Grue stilt enten rent damelag eller et kombinasjonslag av damer/junior. 

I 1994 fikk jentene være med i Grueturneringen, og Grues lag markerte seg
tidlig. Allerede i 1996 ble det andreplass i A-sluttspillet. Fire år senere, spilte det samme laget seg helt fram til bronsefinalen i Norway Cup, den beste prestasjonen i i Norway Cup-sammenheng noensinne av et Grue-lag.
Med bakgrunn i det gode Norway Cup-resultatet ble det i 2000 satset ekstra
på jente- og damefotballen i Grue. Åge Steen ble knyttet opp mot gruppa
som konsulent, og dette førte til en videreutvikling av fotballen på spinnesiden i klubben. 

I år spiller Grues damer i 3.divisjon etter at det ble andreplass i 4.divisjon i
fjor. J19-laget til Grue var best i Indre Østland Fotballkrets året før og ble
kretsmestere, og mange av de samme spillerne bidro til opprykket. I 2005-
sesongen hadde laget en målforskjell på 59-12 på 14 kamper, noe som skulle
tyde på både effektivitet foran mål og sikkert forsvarsarbeid. 

Foruten damelaget er det åtte andre jentelag i Grue i jubileumssesongen, tre
minijentelag, to lillejentelag, to småjentelag og et juniorlag.

MAGNES FOTBALLSKOLE

Det er mange som har gjort en god jobb for Gruefotballen som ikke er nevnt i denne teksten. Men fotballskolen til Magne Tomterstad må bare nevnes. Mange Grue-gutter har markert seg både nasjonalt og internasjonalt de siste tiårene, og mye skyldes Magnes arbeid på Gressbanen.

Han startet arbeidet på 1960-tallet, og videreførte arbeidet til langt ut på 1970-tallet. Med nummer på magen ble unge Grue-gutter skolert slik det skulle gjøres på denne tiden, og grunnlaget lagt for den svært så gode rekrutteringen i Grue på 70- og 80-tallet lagt.

Magne Tomterstad
“Fotballskolens far” er Magne Tomterstad. Her mottar han fotballgruppas høyeste utmerkelse, “Kula”, av Per Eek. “Kula” deles bare ut til personer som har vist god innsats både på fotballbanen og i administrasjonen.